Anna Katrine Holtan

24.04.24 Kjære Anna, Det er ikke mulig å beskrive deg på noen få sider. Og det er så mye jeg skulle sagt til deg og det er det heller ikke plass til her. Men skal prøve å fortelle litt om deg. Helt siden jeg var liten har jeg vært så stolt av den tøffe og kule storesøstra mi. Hvor mange ganger har jeg ikke ønsket jeg var mer som deg? Ikke bare som barn, ungdom, men også som voksen skulle jeg ønske jeg var mer som Anna. Flink til så utrolig mye. Jeg ser opp til deg. Den uredde, usjenerte, den som fikk ting gjort! Du var så «rasshin». Når du satte i gang med prosjekter gikk ting unna. Du var ikke redd for å arbeide. Når helsa tillot det holdt du alltid på med noen prosjekter, store som små, innendørs og utendørs. Når vi sammenlignet hendene våre, var dine hender arbeidsnever. Kraftigere enn mine for du skapte med hendene; du bygget, reparerte, ordnet opp. Du hjalp meg med så mye. Nå som du er borte er jeg faktisk litt bekymret for hvem som skal fortelle meg det er en liten dør nederst på tørketrommelen med filter jeg også må tømme. Det siste du lærte meg da du var til meg i påska var at det går faktisk raskt å håndvaske BH-ene, da holder de lenger. Hvis jeg skal ramse opp alt du hjalp meg med og lærte meg så kommer vi oss aldri ut fra kirka. Du hjalp meg hele tiden og var så raus med alt. Det var så gøy å tilbringe tid med deg. Ble så inspirert av alt du fikk til, alle dine kunnskaper og det du skapte med hendene dine. Selv får jeg ikke en gang til å strikke en lue. Jeg har faktisk prøvd flere ganger. Og som om det ikke var mange nok gode egenskaper for et menneske å ha så var du glad i å lese bøker, elsket å lytte til lydbøker, elsket musikk, se på TV-serier, dokumentarer og filmer også. Det er så mye god musikk og annen kunst som du har introdusert meg for. Også der var du raus. Delte av alt du likte med oss andre. Du har vært med og formet meg til den jeg er. Jeg har alltid visst hvor glad du er i meg. Du var en myk og god storesøster som ga kos og komplimenter. Du fortalte meg du var glad i meg stadig vekk og jeg håper du visste jeg var glad i deg også. Du tok alltid min side når noen var slemme med meg. Det jeg vil savne mest av alt er latteren din. Latterkrampene våre. Du var altså så morsom! Du godtok folk som de var. Men var ikke like raus med deg selv. Hvem er jeg uten deg? Hvor er du nå? Jeg håper du kjenner kjærlighet og godhet der du er. Hvile og fred. Men verden er ikke et bedre sted uten deg. Snille, gode Anna. Jeg elsker deg, og jeg savner deg.

Vår inderlige medfølelse til Aasta og Harald, søstre, familie og venner. ️🌹

Som venninne av Thomas, har jeg fått gleden av å hilse på deg. Du gjorde et slik inntrykk på meg, så jeg skjønner godt at savnet er stort.

Anna️ jeg vokste med deg, lærte av deg, lo og gråt med deg️ Minnene er mange og kjære. Hvil i fred fineste Anna.

Kjære Anna. Min Annabanana. Jeg tar meg hele tiden i å se på telefonen for å se om du har skrevet eller for å sende deg en melding. Jeg blar gjennom samtalene våre og lærer fortsatt. Vi har diskutert, kranglet, grått og akseptert uenigheten rundt sluttresultatet ditt over så lang tid. Du har forberedt meg så godt du bare kunne. Det er vondt å vite at at hverken jeg eller noe klart fylle på nok slik at ligninga til slutt ikke gikk opp. Det er overdøvende stille etter deg og jeg utsetter å tråkke i blomsterbedene uten deg til du fyller stillheten du etterlot, med høylytte minner. Jeg savner deg og tar deg med videre. Takk for at du var min Annabanana.